Melatonin er populært – hva kan det gjøre? (2024)

Innholdsfortegnelse

1. Hva er melatonin?
2. Melatonin som tilskudd – hva er det godt for?
3. Hvem kan ha nytte av melatonin?
4. Hvor raskt virker melatonin?
5. Hvor mye melatonin kan jeg ta?
6. Hvilke bivirkninger har melatonin?
7. Er det trygt å ta melatonin?
8. Er melatonin sovemedisin?
9. Er det ulovlig å kjøpe melatonin på nettet?
10. Finnes det et naturlig alternativ til melatonin?
11. Kan melatonin bidra til vekttap?
12. Har melatonin en nytteeffekt mot kreft?

Melatonin er et hormon som produseres i epifysen i hjernen.

På baksiden av øynene dine sitter det celler som registrerer lys. De er koblet til din indre klokke, og signalet fra disse cellene hemmer utskillelsen av melatonin.

Når dagslyset forsvinner og det ikke lenger kommer lys inn i øynene, forsvinner det hemmende signalet, og epifysen får beskjed om å frigjøre hormonet i stedet.

Melatoninet strømmer da ut i blodet og sender beskjed til hele organismen om at det er natt. Kroppen forbereder seg nå på å starte "nattprogrammene".

Les også: Hvor mye dyp søvn trenger du?.

Som nevnt produserer vi hormonet selv, men det er også tilgjengelig som medisin. De fleste tar det i tablettform.

Kunstig melatonin virker på samme måte som ekte melatonin: Det frigjøres i blodet og signaliserer til kroppen at det er på tide å sove.

Melatonin brukes først og fremst til å behandle jetlag og søvnproblemer, blant annet ved ADHD og autisme.

Melatoninprodukter med anbefalt døgndose til og med 1 mg er respetfritt i Norge etter at Legemiddelverket endret reglene i 2020.

Det er de færreste som vil oppleve en gunstig effekt av å ta hormontilskuddet. De aller fleste av oss produserer selv tilstrekkelige mengder av stoffet.

Etter hvert som vi blir eldre, avtar imidlertid den naturlige produksjonen av melatonin, og noen personer over 55 år som har søvnproblemer, kan derfor ha nytte av et tilskudd, men det dreier seg om svært få – ifølge Birgitte Rahbek Kornum trolig rundt 1 av 20.

Les også: Råd til deg som våkner om natten og ikke får sove igjen.

Melatonin finnes i både hurtigvirkende og langsomtvirkende former.

Førstnevnte absorberes raskt av tarmen, og deretter frigjøres det i blodet der det hører hjemme. Denne typen melatoninmedisiner brytes også raskt ned av kroppen.

Medikamenter med langsom frigjøring oppfører seg mer som naturlig melatonin og frigjøres over flere timer, så hvis du har en tendens til å våkne i løpet av natten, kan det kanskje hjelpe deg med å sovne igjen.

Ikke noe tilskudd kan etterligne vår egen melatoninfabrikk 100 %. Epifysen begynner å frigjøre hormonet tidlig på kvelden, og produksjonen øker til en topp midt på natten. Deretter synker den igjen.

Det er ingen grunn til å gå for en høy dose, for høyere dose er ikke ensbetydende med større effekt når det gjelder melatonin. Får du i deg mer enn kroppen kan bruke, tisser du det bare ut igjen.

Rundt 1 mg vil være nok til å ha en effekt i kroppen. Men som nevnt ovenfor er effekten tvilsom og i alle fall liten, men den blir ikke større av å ta en høyere dose.

Det er gjort flere studier på bruk av det kunstige hormonet i opptil seks måneder. De viser at bivirkninger kan omfatte hodepine og svimmelhet.

Hvorvidt det kan være andre alvorlige bivirkninger ved å ta melatonintilskudd over lengre tid er ikke grundig undersøkt, så det vet man ikke på nåværende tidspunkt.

Det er lite sannsynlig at kortvarig bruk av melatonin – altså opptil seks måneder – er skadelig. Det mangler imidlertid kunnskap om hva det gjør med kroppen å ta melatonintilskudd over lengre tid.

"Man kan ikke si at det har noen bivirkninger å ta det over lengre tid, men man kan heller ikke si at det ikke har det. Vi vet ikke om det er farlig, så ikke ta det i årevis, er rådet fra Birgitte Rahbek Kornum.

Nei, melatonin er ikke en sovemedisin – det er et døgnrytmehormon, som signaliserer til kroppen din at det er natt.

Mange mennesker sliter med søvnen, og da det kan være fristende å prøve melatonin. Det kan imidlertid være mange grunner til at vi ikke får sove, og det er sjelden mangel på melatonin som er årsaken.

Hvis du for eksempel er stresset, har tankespinn eller soverommet ditt er for varmt, bryr ikke kroppen din seg om at du legger til et ekstra signal om natten.

Melatonin med anbefalt døgndose til og med 1 mg, som er godkjent av det europeiske mattryggehetsorganet (EFSA), er ikke ulovlig å kjøpe på nettet.

Kjøper du hormonet på nettet, bør du imidlertid bruke ekstremt kritiske briller. Undersøkelser av melatonin kjøpt i USA (hvorfra det ikke er tillatt å privatimportere) har vist at det faktiske innholdet av melatonin i mange tilfeller ikke stemte overens med det som sto på produktet.

"Det varierer fra halvparten så mye som det står på pakken til at det kan være over 400 ganger så mye. Det er ikke regulert i det hele tatt," forklarer Birgitte Rahbek Kornum.

Det er din indre klokke som styrer utskillelsen av hormonet. Hvis du har reist over flere tidssoner og den indre klokken har gått i spinn, finnes det tre måter å få døgnrytmen tilbake på rett spor uten å ta melatonintilskudd.

Rådene kan også hjelpe dem som av andre grunner sliter med døgnrytmen.

Det er en klar sammenheng mellom søvnmengde og -kvalitet og eventuelt vekttap i den forstand at det er lettere å gå ned i vekt hvis du får nok søvn.

Hvis melatonin gjør det lettere for deg å sove, kan det spille en liten rolle for en vektnedgang. Det finnes imidlertid ingen studier som viser at hormonet har en direkte effekt på vekten din.

Les også: For lite søvn kan påvirke vekten din.

Ifølge Birgitte Rahbek Kornum er det gjennomført studier der hormonet ble gitt i tillegg til cellegiftbehandling – og resultatene var positive:

"Det finnes solide studier som tyder på at melatonin kan hemme visse typer kreft når den først er der."

Melatonin brukes imidlertid ikke systematisk i kreftbehandling ennå.

KILDE: Birgitte Rahbek Kornum, søvnforsker